Gullbryllup og 75 års-dag

Fra 9.august 1958 -  Fra 17. august 1933

Ser en 50 år framover er det egentlig en ufattelig lang periode som er utrolig vanskelig - for ikke å si umulig å forutsi hva som kan komme til å skje. For en som har hatt utarbeidelsen av budsjetter som ett av sine arbeidsområder over mange år, vet en hvor vanskelig det er å forutse hva som vil hende i det nærmeste året. Enn si for en 5-årsperiode. Da kan en likegodt væte fingeren, holde den opp i lufta og kjenne hvor vinden blåser fra! I et langt samliv kan det jo hende så mangt, f.eks. hvor mange barn vil komme til (eller vil en i det hele tatt få gleden av å bli mor eller far). Det kan  dreie seg om arbeidsmuligheter, karriere, økonomi, bosted, helse, venner, sosiale og politiske forhold, og ikke minst av alt: Vil forelskelsen utvikle seg til kjærlighet mellom de som har valgt å leve sammen? Med andre ord: Vil du holde ut med din utvalgte? Eller vil hun/han holde ut med deg? - Går dette bra så får heller alt det andre bli hva det blir.

Kikker vi oss tilbake 50 år har tiden gått utrolig fort. Vi har vært så heldige i livet at ingen av de nevnte forhold har fått påvirke våre liv. Vi kommer selvfølgelig for alltid å ha den smerten i oss etter at vi mistet vår kjære datter Ann Vibeke den 26 september 2007, bare 47 år gammel. Men verden må gå videre: Vi har fremdeles gleden av å ha 2 sønner og 6 barnebarn rundt oss. De er i dag (desember 2008) i alderen 27 år og ned til 3 måneder. Dette holder oss unge (tror vi), men gjør også at vi jo er engstelige og spente på hvordan det vil gå med dem i livet.

Det er så mye vi har å takke for. Ungene våre har stelt seg bra og vi har et godt forhold til dem. Gode venner har vi, vi har opplevd mye på de reisene vi har vært på og vi har altså holdt ut med hverandre i 50 år!  Særdeles vanskelig har det heller ikke vært, da vi stort sett har levd etter mottoet: En må ikke gape over mer enn det en kan klare. Kanskje har vi vært altfor forsiktige eller dumme som ikke har blitt store eiendomsbesittere eller har mange millioner i banken som mange av vår generasjon (dessertgenerasjonen ble vi kalt for!). Men som det er sagt:  Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves (Schiller). Nå når Finanskrisen slår til for fullt, har vi kanskje ikke vært så dumme likevel. Vi får bare vente og se.

Uoverens noen ganger.....

Slik var det i begynnelsen

Men vi har hverandre!

Slik vi helst ser oss selv etter 50 år

Bilder fra festen i Fogdahuset på Hana den 23. august 2008 kan du finne her.

Startside | Personalia | Interesser | Reiser |Toppen