Marokko

Til bildene

Marokko - sett i ettertid (vi var der i 1998) kanskje det mest eksotiske land vi har besøkt. Dette til tross for at landet på sett og vis er mer vest-europeisk orientert enn mange andre muslimske land. Årsaken er selvfølgelig den lange perioden som landet var under fransk herredømme/protektorat (fra 1912 til 1956). Marokko eller på arabisk Al Maghrib, som oversatt betyr "Det vestlige kongedømmet". Araberne kom hit i det 7.århundre og tok med seg sine tradisjoner og islam. Berberne hadde inntil da vært den største folkegruppen. Landet ligger på Afrika´s nordvest-kyst. Det er 446 550 km2 stort ( Norge: ca 325 000 km2 ) med en befolkning på ca 31 mill. Hovedstaden er Rabat (ca 1,6 mill. innbyggere). Valuta: Dirham. Kongen heter i dag Mohammed V.

Vi ankom den moderne byen Agadir den 17/2 1998 hvor vi tok inn på hotel Anezi. I denne byen var  fiskebasaren og Souk´en (basaren) de mest interessante severdighetene, om de kan kalles så. Etter en uke dro vi med buss inn i "berbernes rike", først til Taroudant.  Hotellet var et ombygd haremspalass. Så fremmedartet at det  var som å gjenoppleve eventyrene fra barndommens "1001 NATT". Bak høye murer gikk vi på stier belagt med marmorfliser - inne var spennende saler og værelser flott dekorert og med dype, tunge tepper på gulvene. Neste dag bar det opp i Atlasfjellene. Stedet for vår neste overnatting: Oarzazate - en by som lå midt oppe i ingenting. Vi skulle enda høyere opp. Sittende på harde trekrakker i et berbertelt midt ute i "ødemarken blir vi servert lam på spidd. Herlig!  Den "verste veistrekningen" sto igjen: Det gikk gjennom ørkenlignende landskaper, delvis på smale, gruslagte veier. Utenfor bussen var det flere hundre meter rett ned. Vi turte ikke å se ut og vi tenkte: "Går dette bra, så går allting bra"! Lettet etter å ha "overlevd" kom vi snart til nok et spennende sted: Marrakech. Her står inntrykkene nærmest i kø.  Først og fremst  markeds- og gjøglerplassen Djemaa el Fna med all verdens lukter, lyder og smaker som vi ikke kunne ha drømt om. Og innenfor i Souk´en bakenfor selgere av tepper og brukskunst samt håndverkere (skreddere, tredreiere, blikkenslagere). Her var også mange krøplinger som manglet både hender og føtter og som forsøkte å livnære seg ved å tigge fra turistene. Hjemveien mot Agadir gikk via Tafraout som ligger oppe i Anti-Atlasfjellene. Det er nærmest en fjell-landsby med en borg kneisende på toppen. Her ble vi servert te i en fjellhule. Og her fikk vi øye på en representant for "tuaregene" - de blå menneskene. De er nomadefolk og de kler seg som oftest i blå kjortler.

Tilbake i Agadir var vi takknemlig for alt vi hadde opplevd på en liten uke. Turen til Marokko glemmer vi aldri!

Verdens mest smakfulle appelsiner

Agadir - skipsbyggeri

Utsikt

Gammel og ny tid

Klær vaskes og tørkes

Marrakech - Djemaa el Fna

Marrakech - Djemaa el Fna

Marrakech - Djemaa el Fna

Marrakech - mot kveld

Marrakech - boder

Marrakech - eseldriver

Tafraoute - inngang til borgen

Tafraoute - tuareg

Dekor og Salg

Smijernsdør

Lina handler

Haremspalaset - inngang

Haremspalasset - hagen

Kvinne med barn

Marrakech - Bahiapalasset

Marrakech - smeden

Marrakech - skredderen

Marrakech - Tredreiing med føttene som maskin

Sykkelen min - er den ferdig reparert?

Tafraoute - stolt mann

 

 

 

Startside | Personalia | Interesser | Reiser |Toppen