TUNISIA

Du kan gå direkte til Bildearkiv

 

TUNISIA er et arabisktalende land som vi besøkte i mars 2004 sammen med ca. 200 L.O.P. - pensjonister fra Egersund i sør til Tromsø i nord.

Først en oppklaring: Det offisielle navnet på landet er altså Tunisia. Hovedstaden heter Tunis. Landet ligger på nordkysten av Afrika og er bare en 4-5 timers flyreise unna. Vår "base" var Hotel Tej Marhaba i byen Sousse (bilde), hvorfra vi hadde dagsutflukter med busser til blant annet Kartago (bilde) og Tunis. Tunisia er i dag et arabisk land, men det har ikke alltid vært slik. Befolkningen er sammensatt av nubiere, libyere og berbere. Kartago har en interessant historie: Byen ble anlagt av fønikerne så tidlig som ca. 1200 år f. kr. og utviklet seg til å bli en økonomisk maktfaktor i Middelhavet. Dette var grunnen til starten på de puniske krigene ( 3 i alt). Romernes Cato den eldre skal ha sagt: "For øvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges" (ruiner - se bilde). Under den tredje krigen (år 149-146 f. kr.) ble alt som var over jorda brent og tilintetgjort. Deretter ble det strødd salt over markene for å gjøre jorden ubrukelig til dyrking. I mer enn hundre år lå jorda ufruktbar.

Gjennom århundrene har landet vært under styre av forskjellige fremmede makter, senest av franskmennene (protektorat inntil 1957). Samme år ble republikken Tunisia proklamert med Habib Bourguiba som landets første president. Han blir i dag regnet som "landsfaderen" og en kan se bilder av ham overalt. Et mausoleum er bygget til hans ære i hans fødeby Monastir.

Vi kan se mange byggverk fra tiden da grekerne og særlig romerne styrte. Det mest berømte er kanskje nok amfiteatret i byen Al Djem (se bilde). Forøvrig er det utrolig mange fine kunstgjenstander og rikt dekorerte bygninger å glede seg over. Til å være et muslimsk land, er det ganske moderne etter vestlig standard, særlig da i byene.

Tunisia er, til tross for at en stor del er dekket av ørken og ørkenlignende områder, en meget stor produsent av oliven. Det dyrkes også korn, vin og sitrusfrukter m.v. Men en kunne også se vakre blomster i veikanten (bilde) i dette golde landskapet.

Det kanskje mest interessante med hele turen var en 4-dagers reise til innlandet. Her var millioner av  oliventrær og fruktbare oaser, men også saltsjøer og enorme tørre områder. Mange områder var befolket av berbere som levde i pakt med naturen og tydeligvis tro mot sine egne skikker og kultur.

Vi sitter igjen med en mengde inntrykk - noe bildene nedenfor illustrerer (før musa over bildet for tekst og klikk for større bilde):

 

 

Startside | Personalia | Interesser | Reiser | Toppen